Tekst: Finn Bjørn Rørvik – Foto: moisund.com Evje er et tettsted – ei stasjonsbygd – uten ”stasjon” – den er revet – altså ei bygd - i et rimelig stort veikryss. Evje er ikke ”hjertet i Agder” – men Evje er ”på Agder”. Vi er heller ikke noe regionsenter- det er et fyndord knapt nok tjenlig for indremedisinsk bruk – men har kun en negativ ladet sprengkraft brukt utad ved markedsføring av bygda vår. Det irriterer rett og slett våre gode naboer.Evje kan bli et regionsenter på sikt dersom vi viser oss verdige til det. Det er først når våre naboer kommer til oss og mener vi er verdig til det at vi er ”ett regionsenter”. Vi er ikke noe regionsenter fordi vi bruker ordet i hytt og pine i politisk retorikk og i det pågående planarbeidet – men kanskje om noen tiår når mange mennesker har fortsatt å bygge stein på stein – blir vi i en stasjonsbygd som har en funksjon utover å være et mindre lokalt senter slik vi er i dag, i et tynt befolket dalføre.
Bygda Evje har mange gode kvaliteter. Kvaliteter du heldigvis finner i mange bygder i Norge. Men vi har disse kvaliteter også. Vi har er rik folkelig kultur, ei interessent kulturhistorie, nasjonal forsvars historie og nasjonal, politisk historie. Fra naturens side er vi gitt en mineralrikdom, vann, vidde, ei stor elv med fine fosser m.m. Disse ting har skapt Evje slik vi kjenner det i dag. Det gav oss kommunikasjon i form av allmannaveien, båter på fjordene , jernbane og veier som til sist gav bygda i sum et rimelig stort veikryss. Dette veikrysset er i dag en viktig motor i lokalsamfunnet. Så stor kraft har dette veikrysset at bygda planlegges med dette for øye. ”Bilene må trives her.”
Det bygda så trenger er at flest mulig biler stopper her grunnet dyktige kjøpmenn med fristende tilbud, med nok plass for bilene.
For å tiltrekke oss flere biler tror jeg at små X-tras kan være nyttige. Jeg kaller disse x-tras for ”Ikoner”. Symboler for bygda vår.
Langs hovedaksen, altså Sentrumsveiens nord – syd akse, kan en søke å finne plass for følgende blikkfangere..
1. Nasjonal politisk historie ble skrevet av Løvland – utenriksminister / statsminister i tiden rundt unionsoppløsning. Statuen er der langs aksen i dag men kan vel fremheves på en bedre og mer spennende måte.
2. Alle mineralene kommunene har i sitt lokale museum – som i dag kun er for de spesielt interessert og således har begrenset verdi som kulturminne – bør kunne vises frem på en langt mer tilgjengelig måte. Mitt forslag er at en får bygd en stor ”beryll i glass” – kanskje 5-7 m høy og inne i den er alle de mineralene kommunen har fra vårt lokal område fremvist på lett tilgjengelig måte. Det går gangvei opp langs beryllen slik at mineralrikdommen i vår egen og nabo kommunen blir lett å studere. Dersom samlingen har mineraler fra andre kommuner eller andre land kan en selge disse og delfinansiere prosjektet med dette. Det er ikke i vår interesse å ta vare på stein fra Kongsberg eller Brazil. Den oppgaven løser Auesneset mineralpark fremragende.
3. Vi må ha et ikon som symbolisere kommunen vår – kanskje en gruvevogn- som er i vårt kommunevåpen.
4. Vi må ha et Ikon som symboliserer den livgivende elva som går gjennom bygda. Tømmerfløting, fiske, vannkraft, friluftsliv , bevegelse og forandring kan være stikk ord. En god kunstner ser nok en spennende løsning.
5. Så bør vi ha et Ikon som fremhever en kulturkvalitet ved bygda. Igjen en kunstner utfordring.
6. Det er sikkert en del andre ikoner som andre har forslag til – jernbanen/ dampbåter / gruvedrift etc.
Champs Elysees har flere ikoner- på linje ligger bl.a den store- og i horisonten den lille triumfbuen. Vi har heldigvis ikke noen Napoleon, men også vår hovedgate kan bli noe mer en fylkesvei, med 5o km i timen , uten at bilene trives dårligere av den grunn.
Rom ble nok ikke bygd på en dag. Heller ikke Evje. Men skap ”rom” for nye ideer , så vil bilene trives enda bedre her.
Skaper en disse kulturhistoriske blikkfang blir Evje ” et must” på veien opp Setesdal for våre bynære venner – i sine 4-hjuls trekkere – da helst med tilhengere, må skjønne.
Jeg har også konkrete forslag om hvordan parkeringsproblemer kan løses uten mer kostnad for bilister eller kjøpmenn, skape rom for den syklende og gående kunden uten at det går utover bilens trivsel. Det har jeg sett i andre bygder og byer. De har bl.a fått det til i en annen bygd rundt egen større næringsvirksomhet med et godt resultat for bilen , brukerne av bil og eiendommens virksomhet og tjenesteyting. Men det for holde med denne epistelen.
M.v.h.
Finn B. Rørvik
