Tanker fra Telemark

Etter en lang og hard vinter har jeg gått og ventet på våren og ”Kom mai, du skjønne milde..”, men hva er det som skjer? Jeg dro en tur til Flekkefjord, og kalenderen fortalte at vi var i begynnelsen av mai, men mildt!? På nyhetene kunne jeg se og høre at i Trondheim, der gikk folk på ski. I Oslo og på store deler av Østlandet lavet snøen ned. Ja, til og med i Spania var det fullt kaos på grunn av kraftig snøfall.

I Flekkefjord var det riktignok sol og nydelig vær, hadde det bare ikke vært for den iskalde vinden. Siden en nabo av min mor fylte 75 år en dag, dristet vi oss til å sette ut flagget på balkongen, men det skulle vi aldri ha gjort! Det gikk bra en stund, men plutselig var både flagget og flaggholderen borte. En liten bit av metallfestet var alt som sto igjen. Resten blåste antakelig til sjøs, for det var ingenting å finne på bakken under balkongen.

Ja-ja! Nytt flagg og feste var allerede på plass igjen neste dag, så dermed var det klart til flagging på 8. mai i år også. Men da under sterk overvåking av min 90-årige mors skarpe blikk. Og så fort det ble for mye knitring og blafring der ute på balkongen ble flagget tatt inn. Det fikk være det samme med hele frigjøringsdagen!

En av mine brødre er født på selveste 17. mai, så den dagen har min mor dobbel grunn til å flagge. I skrivende stund ligger 17. mai en uke fram i tid, men blir det for mye vind er jeg nok redd for at min bror bare kan finne fram Nordahl Griegs berømte dikt: ”I dag står flaggstangen naken….” Det får ikke hjelpe om det er aldri så vakkert når det norske flagget vaier i vinden!

Apropos vakkert! For noen år siden kjørte kona og jeg nordover, helt til Nordkapp. En flott opplevelse med mye vakker og mektig natur. Vi stoppet bilen en plass ved E-6 med nydelig utsikt over fjorden mot Lyngsalpene. De lå badet i sol. Kona snakket til en eldre mann (som oppholdt seg nedved vannkanten) og sa at hun syntes det var vakkert der. ”Det e’ nå vakkert alle plass når sola skin”, svarte mannen. Men da kona sa at hun godt kunne tenke seg å komme tilbake dit om vinteren for å se hvordan det var der da, ja, da så mannen plutselig veldig bekymret ut og sa: ”Nei, det sku’ du’kkje gjør! Du kommer aldri til å stå han av her i lag med oss!”

Kanskje mannen hadde rett. Vi har ikke vært i Nord-Norge siden, verken sommer eller vinter. Og der er vel en grunn for at så mange nordlendinger flytter sørover. Jeg spurte en gang en dame om hvorfor hun hadde flyttet fra Tromsø til Oslo. ”Jo”, sa hun, ” det snødde på St. Hans et år og da fikk jeg nok!” Nå skriver vi altså mai, og det snør rundt omkring i Sør-Norge. I neste måned snur sola og det går mot vinter igjen. Var det noen som snakket om varmere tider?

Jeg leste i lokalavisen i Flekkefjord at i 1970, altså for 40 år siden, så kunne man gå på ski i heiene rundt byen på 1. mai. Det kunne vi ikke gjøre i år – der –, men derimot i Spania….

Det er i grunnen rart hvor opptatt det går an å bli av været. ”Alle snakker om været, men ingen gjør noe med det”, var det en som sa. Og godt er det vel også at det ikke er vi mennesker som bestemmer hvordan været skal bli! For hadde det ikke vært krig i verden før, ja, så hadde det iallfall blitt det da!

Nå skal jeg ta meg en tur ut i vinden, og så kan jeg jo nynne litt for meg selv: ”Jeg tror, jeg tror på sommeren….”

Det gjelder å ikke miste motet! Riktig god sommer, folkens!

Jan Eivind Eie