Av Siri Moi: Det er ikke til å stikke under en stol at det nok var en del byfolk som rynka på nesa da de så programmet for «Tall Ships Races 2010″. Åsmund Åmli band på hovedscenen fredags kveld? I alle dager, er ikke det litt småharry og lite maritimt? Joda, skepsisen var åpenlys, og da blei vel forventningene deretter også. Jeg så for meg en liten gjeng med trofaste bygdefolk i en klynge foran scenen og tenkte at det kunne være hyggelig å støtte opp om dette arrangementet. Derfor var overraskelsen stor da vi runda hjørnet og møtte folkehavet på kaia. Jeg aner ikke hvor mange som hadde møtt opp, men det var cowboyhatter i alle farger og fasonger så langt øyet kunne se. Åsmund og co var allerede i god gang på scenen, og stemningen var definitivt på topp.
En plass mellom «Stomp og vatn», «Sove på sofaen» og «Lykkehjul å årelodd» blei det foretatt en håndsopprekning som viste at det slett ikke bare var folk fra de indre bygder som hadde tatt seg turen til bryggedansen den kvelden. Et betydelig antall byfolk bekreftet sin tilstedeværelse, og jeg la merke til at det rykka i både den ene og den andre rockefoten , både de med- og de uten boots.
Høydepunktet var nok da hele folkehavet sang med på «Eg e frå bygdinn og e stolte av det», tett fulgt av de gangene da hovedpersonen selv lirte av seg en og annen frase på skikkelig Vallemål og fikk halvparten av publikum til å se ut som store spørsmålstegn. Da han fortalte om bygutten som ikke kunne «sipte dekk» hørte jeg en dame like ved spørre undrende «Du, si meg.. Snakker han norsk eller??»
I halvannen time holdt de det gående på scenen, og ikke ett øyeblikk mista publikum interessen. Da de til slutt takka for seg og gikk av scenen, ble de ropt tilbake av et publikum som slett ikke hadde fått nok stomp og vatn. Så de kan si hva de vil, men er det noen som kan lokke frem bygdestemninga midt i tjukkeste byen, så er det Åsmund Åmli band. Takk ska de have!
Kalleg gama.... (foto: moisund.com )
