|
Så var
det at jeg og Frk Galteland pakket skiene, satte oss i Galanten
og kjørte mot Prestheia. Søndag, sol og skitur i Jegersberg.
Herlig! Eller hva? Etter en heller vellykket tur i lysløypa i
Bykle forrige helg, var jeg i grunnen ganske så optimistisk. Jeg
trodde jeg hadde fått taket på dette. Nå skulle det brifes i
løypa! Så jeg spente på meg skiene, som forøvrig var årets
julepresang, og satte utfor den første bakken som var en smule
brattere og glattere enn først antatt. Med stive bein og skrekk
i blikket gikk det bra de første fire meterne før det endte med
tragedie. Igjen. Og hvis du lurte, så var det ikke akkurat
puddersnø å lande på. Vi snakker hardpakka snø/is som har blitt
trampa på av en tredve-tjue barnefamilier på tur.
Stikkord: Smerte!
Men det
er bare å stable seg på beina igjen. Jeg har sett løypa på
kartet, og den stopper ikke her for å si det sånn. Så jeg
fortsetter med nytt mot, og det varer helt til neste bakke.
Denne gangen går det oppover. Men det gjør ikke skiene mine, for
de er bakglatte. Et skritt fram, og to tilbake. Og så på trynet
igjen. Sukk! Motet er i ferd med å ta slutt. Og etter å ha gått
kraftig på trynet i den tredje nedforbakken, blir jeg liggende
med nesa godt planta i skogbunnen og kjenner at trassalderen er
i ferd med å innhente meg. Dette var ikke dagen for sesongens
ørtende skiutfordring. Jeg overgir meg, tar skia på ryggen og
begynner å gå på beina. Og vi vet jo alle hvor populært det er
(Jeg vet forresten ikke, men kan jo tenke meg det..)
Etter
denne særs vellykkede skituren er det på tide å komme seg på
jobb. Først skal jeg bare innom min kjære bror i byen. Jeg
kjører over brua som alltid, gjennom tunnelen, som alltid. Men
tar jeg av i den rette avkjørselen som alltid? Neeei. For jeg
sitter helt i mine egne tanker og kjører rett forbi. Dermed tar
jeg meg en liten sightseeing rundt gartnerløkka midt i
rushtrafikken. Like trivelig som alltid. Og da jeg endelig får
surret meg frem til Festningsgata hvor Kjetil står og venter på
meg - da er jeg litt for treig i vendinga og blir stående midt i
krysset på rødt lys. Så var det bare så vidt at de andre bilene
fikk sneket seg forbi. Flott! Og selvfølgelig ikke flaut i det
hele tatt.
Som den
perfekte avslutning på den perfekte dag, så ryker stroppene på
nattkjolen da jeg skal legge meg. Jeg mener helt bestemt at
lørdag 14 er den nye fredag 13. Godt det er et helt år til neste
gang!
 |
