Reisebrev frå Kristina Merete Støvik i Bolivia.

Først vil jeg si tusen takk til alle som strikka sokker, luer og skjerf som jeg kunne ha med meg til Bolivia. Noe barna har satt kjempepris på, det var takkende ord i fleng. Også en stor takk til Evje og Hornnes Sparebank og Ringo som gav meg masse masse ting barna kan leke med og skrivesaker. 

I Bolivia jobber jeg for organisasjonen Alalay som har omsorgen for 130 barn som de har hjulpet fra ett liv på gata. Jeg jobber i en liten barnelandsby som de har bygget, her får barna 4 måltider om dagen og de får gått på skole. Barnelandsbyen har omsorgen for 56 barn. Jeg jobber i ett hus med 13 herlige gutter, fra 8-12 år.

I begynnelsen når jeg kom hit så ble jeg overrasket over hvor masse barna hadde, det fulgte ikke mine forventninger. Jeg ser nå at det jeg la merke til var at husene de bodde i var fine, de hadde en tv, cd spiller, senger osv. Nå legger jeg mer merke til hva hvert enkelt barn ikke har. Det er ikke masse disse barna eier som er deres eget. De har hullete klær, ødelagte sko og sekker, og stor mangel på skrivesaker og tegnesaker. De fleste har ikke sin egen leke, eller sin egen bamse. På grunn av få ressurser blir barna også mest sett på som en gruppe en som ett enkelt individ, dette kan de frivillige hjelpe til å gjøre en forskjell på slik at hvert enkelt barn får følelsen av å virkelig bli sett som den personen de er. Noe som etterhvert kan være med å bygge opp selvfølelsen til barna.

Om noen ønsker å hjelpe meg på noen måte så har jeg opprettet en egen konto merket Bolivia. Kontonummer   2901 21 37301. Her i bolivia er det veldig billig, og 30 kroner kan gjøre at en av gutta har ordentlige sko på beina! Om du onsker aa hjelpe husk aa helst sett inn foer slutten av november, ellers er det ikke noen krise da forer jeg det over naar jeg har kommet hjem. Da vil jeg bruke de pengene på å gi guttene i mitt hus det jeg ser at hver enkelt har behov for. I tillegg så har de hver deres konto, som jeg kan tenke meg å sette litt penger på. Dette er en konto som skal hjelpe dem på vei mot å få det livet de ønsker for fremtiden etter den tragiske bakgrunnen de har hatt. Jeg vil lage ett skriv om hva alle pengene har blitt brukt til, og ta masse bilder! De har alle forskjellig bakgrunn, men de deler alle ett samme ønske om en bedre fremtid.

Jeg ønsker å fortelle litt om Christian han ene gutten som jeg jobber med. Christian er 10 år og den gutten i mitt hus som har bodd lengst på gata Hans favoritt aktivitet er fotball og når han blir stor vil han bli pilot. J Christian elsker Michael Jackson og danser gjerne til Thriller fem ganger om dagen. Ellers liker han godt å bake brød, så han hjelper mer enn gjerne bakeren her med dette. Christian har ingen foreldre, moren hans er død, og hans far vet de ikke hvor er.  Når Christian var seks år så havnet han på barnesykehuset etter at hans stefar hadde kastet stein på han. Etter dette døde mor. Christian levde i voldelige familieforhold med mor og stefar, som også drakk. Christian ser ikke på seg selv som noe betydningsfullt. Til tross for dette er han en sosial gutt med ett stort smil og masse å gi, men som trenger masse kjærlighet og bekreftelse.

Det er mulighet for å være fadder for disse barna; det innebærer først og fremst å skape kontakt med ett barn som ikke har foreldre og familie de har kontakt med, slik at de skal få muligheten til å ha det. Selv om det blir på en helt annen måte. En skriver brev osv, kansje sende dem noe fint til jul, bursdag osv. Det er ikke noe fast sum en skal sette inn i måneden, dette gjør man akkurat som man vil og om man ønsker det. Her kaller de det for gudfar og gudmor. De barna som har dette er barn som ikke har foreldre som er i stand til å ta vare på dem, foreldre de ikke vet hvor er, eller foreldre som er døde. De barna her som er så heldige å ha gudforeldre, omtaler de som sine foreldre, og kaller dem for mamma og pappa. Det som er viktig om en vil være dette for ett barn her er å vite at en kommer til å følge det opp, barnet setter stor pris på den kontakten de får, og felles har de alle følelsen av å bli forlatt og frykten for at det skal skje igjen. Da vil barnet igjen få en bekreftelse på at det ikke er bra nok og ikke noe verdt.

Ett tips; om en vennegjeng skaffer seg hvert sitt fadderbarn, så kan de sende pakker, post og hilsner sammen. Lage en liten koselig samling og hobby ut av det.

Ta kontakt med meg på mail kristina_ms@hotmail.com om dere ønsker å være fadder for ett barn.

MVH
Kristina