Det ekte er ofte det beste...
Av Siri Moi

Rekk opp hånda alle jenter som har drømt om lange silkemyke lokker som blafrer i vinden, eller hva det nå er som skal være så flott med langt hår. Jeg rekker opp hånda! Jeg har alltid hatt lyst på langt hår, men klarer aldri å spare. Det vokser jo så forbaska seint, og hvem liker vel å ha "sparesveis"? Ikke jeg i allefall. Så, ja, jeg inrømmer det. Det er flaut. Veldig flaut, og jeg skammer meg. Bittelitt i allefall. Jeg fikk meg extensions! Juksehår rett og slett, donert av en eller annen indisk jente som har spinka og spart i årevis. Så lavt går det an å synke... Og jeg sank. Til bunns. Men det var gøy så lenge det varte, det skal jeg inrømme. Eller forresten, det var det ikke. Det var gøy den første uka, så var det slutt på hele moroa. For da begynte nemlig dette juksehåret å leve sitt eget liv. Det viste seg at det må ha vært en usedvanlig krøllete inder som har donert nettopp disse lokkene, for hver gang det var regn i lufta, så VIPS, så jeg ut som en sau. Da var det ikke mye silkemykt skal jeg fortelle deg, og ikke blafra det noe særlig heller. Men det som kanskje var enda verre, var at hele greia gikk ut over nattesøvnen. Hver gang jeg så mye som prøvde å snu meg, så lugga det i alle retninger og hodebunnen kjentes mer ut som en nålepute. De sier jo at man skal lide for skjønnheten. Men dette var det ikke mye skjønt med du! Så nå har jeg kjøpt meg "extension-remover". Det ekte er ofte det beste!